Lofoten som reisemål
mot 2015 Mimir, et
kommunikasjonsbyrå i Larvik, har fått i oppdrag å "brande" Lofoten
som internasjonal turistattraksjon. Sammen med Lofotrådet,
Destination Lofoten og Innovasjon Norge, jobber de ut en
masterplan for å øke turismen frem mot Lofoten 2015.
De analyserer hva merkevaren Lofoten skal bestå av, og hvilke
målgrupper de skal henvende seg til. Turismen er ment å bli en
helårsnæring folk i Lofoten skal tørre å bygge seg hus på.
Analysen har pekt på Lofotens svake sider: Opplevelsestilbudene
stenger i vinterhalvåret, som med serveringssteder og
overnattinger.
Transportsystemet er dårlig utenfor toppsesongen. Lofoten har 90
prosent av trafikken om sommeren. For mange kommer samtidig.
Cruisebåttrafikken forsterker dette og gir følelsen av å gå i kø
enkelte steder. Det er dyrt å reise dit. Vanskelig å holde på
arbeidskraft når sesongen er skjev.
Mattilbudet er ujevnt. byggeskikk er ikke standardisert. Den
genuine kystkulturen er truet, fiskerinæringen er i endring,
fiskevær kan bli kulisser, fritidsboliger overtar, ungdommen
reiser vekk.
Sterke sider: Lofoten er magisk, mytisk og fantastisk.
Masterplanen inneholder tre fremtidsscenarier: 1. Lofoten blir et
mye viktigere reisemål og vinner internasjonale priser som
reisemål og forvalter av kulturarv. Tematurisme, velværeturisme,
sesongen varer hele året. Ny storflyplass. 2. Fiskeriene
forsvinner, turismen er redningen. Men trykket på sommeren blir så
stort at turister kun blir her en natt. Investorer kjøper seg inn.
De rekrutterer lite lokalt, men henter arbeidskraft fra andre
feriesteder de driver. 3. Lofoten stagnerer og taper til andre
nærliggende destinasjoner. Fordi kommunene ikke klarte å enes om
en felles strategi.
Krise i landbruk og fiske gjør at man vil satse på turisme.
Lofoten trenger arbeidsplasser for kvinner. Kommuner sliter med
fraflytting. og forgubbing. Turismen i Lofoten er liten i forhold
til internasjonale reisemål, men man står overfor noen veiskiller:
Ønsker man større volum? Samme problemstilling som med de greske
øyene. De er sjarmerende som små og uberørte. Det er grenser for
hvor mye de kan utvikle seg volummessig før de mister identiteten
de er bygd på.
Skal man tillate bygging av klisjefiskevær og resortanlegg av
internasjonale aktører?
|